Stiklestad 1030 – Et vendepunkt i Norsk historie?

Slaget på Stiklestad 1030 er kjent for de aller fleste som ikke sov i historietimene. Historien om helgenkongen Olav Haraldsson som kom for å kristne landet med sin heltemodige bande er jo en del av Norges nasjonalmytologi. Det svært få vet, er at det er mye ved sagnet og kildene som gjør at historikere stiller spørsmål om hva som virkelig skjedde.

Stiklestad 1030. Håkon Ladejarl er død, og Olav Haraldsson og hans menn har marsjert over fjellet fra Sverige for å ta tilbake makten over Norge. Slaget ved stiklestad er omtalt som et stort og blodig slag i sagaene, men stemmer det?

Kilder som omhandler Slaget ved stiklestad

Det meste vi vet om slaget ved Stiklestad kommer fra Snorri Sturlasons kongesaga. Her fortelles det at Olav og hans 3500 menn møtte en dobbelt så stor bondehær ledet av Kalv Arnesson, Hårek fra Tjøtta og Tore Hund, og at bondehæren vant en knusende seier.

Problemet er at Snorre skrev ned sagaene hundrevis av år etter, og mange kilder fra samtiden har et helt annet syn på hvordan Olav den Hellige døde. De fleste er enige om at han døde den 29. juli, men de er uenige om året.

Stiklestad 1030 – Hvordan døde Kong Olav?

Det er faktisk ikke helt sikkert at slaget var noe mer enn to bander som sloss, og det er flere andre forlklaringer på hvordan kongen døde.

  • Den anglosaksiske krønike(1043): Drept av sine egne menn
  • Adam av Bremen(1070): Drept i et bakholdsangrep
  • Florence av Worcester(1100): Myrdet i et feigt overfall

Slag eller bakholdsangrep?

Så, det spør om det egentlig var et stort slag på Stiklestad 1030. Kildene fra samtiden er ganske samstemte i at kongen ble drept på mindre edelt vis, og ingen av dem forteller om en stor kamp.

Det er faktisk først i Roskildekrøniken, som ble skrevet over 100 år senere, at det er snakk om et slag. Dette er omtalt som en liten kamp, og det er først på 1200-tallet at vi finner kilder med tusenvis krigere. Det spørs om vi må ta historien med en liten klype salt.